Har du kontroll på pensjonen din?

Skrevet av: Tonje Robertsen | Publisert: 8. Feb 2017 | Kategori: Banktjenester

Hvis svaret er nei, er du ikke alene. Overraskende mange av oss har liten eller ingen anelse om hvor mye vi vil ha å rutte med i hverdagen som pensjonist. 70 prosent, altså omtrent to av tre nordmenn, aner ikke hvordan privatøkonomien blir den dagen de  skal leve av pensjon og ikke av lønn.

Det viser tall fra en undersøkelse gjennomført av Respons analyse og SpareBank 1.

Noen vinduskonvolutter er viktigere enn andre. Tidlig på året dumper en spesiell type ned i postkassen din. Innholdet i disse konvoluttene gir deg informasjon om hvordan privatøkonomien din kan komme til å se ut over en periode på femten til tjue år av livet ditt. Det gjelder pensjonen din.

Det kan være snakk om over tyve år som du skal leve av pensjon, og ikke lønn

Kanskje du åpner pensjonskonvoluttene, tar en rask titt før du legger dem rett i papirkurven. Noen kaster dem kanskje uåpnet. Pensjonstiden er jo uansett så lenge til, og det er sikkert noen andre som har oversikt. Dette trenger du vel ikke å tenke på på lenge? Feil.

Tyve år med pensjon

Ordliste:

Privat sparing – de pengene du selv setter av til du blir pensjonist.

Folketrygden – grunnpensjon opptjent i Folketrygden, som beregnes ut fra antall år i arbeidslivet. Du tjener opp pensjon når du er i arbeid eller har annen pensjonsgivende inntekt. Du kan tjene opp pensjon til du er 75 år. Opptjening av alderspensjon i folketrygden sikrer deg en minsteinntekt i alderdommen.

Tjenestepensjon – pensjon som arbeidsgiveren din sparer for deg. Den kan være ytelsesbasert eller innskuddsbasert. De fleste i privat sektor har innskuddsbasert tjenestepensjon.

Innskuddsbasert tjenestepensjon – Arbeidsgiveren din innbetaler et fast beløp til din pensjonsbeholdning. Disse pengene plasseres i investeringsprofilen arbeidsgiveren din velger, men du kan selv endre profil om du ønsker. Pensjonsbeholdningen din er derfor alle innbetalinger fra arbeidsgiver samt avkastningen som er oppnådd i sparetiden. Du kan velge å ta ut pensjon fra 62 år.

Ytelsesbasert tjenestepensjon – gir deg en prosentandel av sluttlønn ved pensjonsalder og er sammensatt av beregnet folketrygd og ønsket pensjonsnivå. Pensjonsnivået kan variere, men ligger vanligvis mellom 60 og 70 % av sluttlønn.

Pensjonskapitalbevis – når du slutter i en jobb med innskuddsbasert tjenestepensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Dette viser din oppsparte pensjonskapital gjennom arbeidsforholdet. Du bestemmer selv hvordan pensjonskapitalen din skal investeres, og for å spare opp til en høyest mulig pensjon, bør disse samles på ett sted.

Fripolise –  når du slutter i en jobb med ytelsesbasert pensjonsordning, får du en fripolise, som viser din oppsparte pensjonskapital gjennom arbeidsforholdet.

Offentlig AFP (avtalefestet pensjon) – en tidligpensjonsordning for personer som arbeider innenfor offentlig sektor.

Privat AFP (avtalefestet pensjon) – en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra du fyller 62 år, hvis du oppfyller vilkårene i AFP-vedtektene.

Betalingsfritak –  sikrer deg fortsatt sparing til alderspensjon hvis du blir arbeidsufør og mister arbeidsinntekten.

Når det gjelder pensjonen din, er det i første omgang to ting som er viktige å få med seg. 1) Pensjonen vil direkte påvirke hverdagen din i en forholdsvis lang periode av livet. 2) Du kan selv påvirke hvor mye du vil få utbetalt, og det er aldri for tidlig å gjøre noe med det.

Gjennomsnittlig levealder i Norge er 81,45 år. Du kan tidligst ta ut pensjon ved fylte 62 år og senest ved fylte 75 år. Det vil si at det kan være snakk om over tyve år som du skal leve av pensjon, og ikke lønn. Ville du akseptert å ikke ha den fjerneste formening om lønnsnivået ditt de neste tyve årene?

Stålkontroll på lønnen, null kontroll på pensjonen

Merkelig nok har de fleste av oss stålkontroll på lønnsutbetalinger og -forhandlinger, vi kjenner til snittet i bransjen og vet hva vi kan forvente oss i lønn basert på kompetanse og erfaring.

Samtidig viser SpareBank 1-undersøkelsen at mange har helt urealistiske forventninger til hva de kan komme til å få utbetalt i pensjon. Rundt 1 million sier de ikke kan akseptere at deres fremtidige pensjon blir lavere enn 80 prosent av den lønnen de har i dag.

Det er mye du kan gjøre i dag for å få oversikt over pensjonen din

Hele 500 000 nordmenn (15 prosent) svarer at pensjonsinntekten i fremtiden bør være på samme nivå som lønnen de har i dag, eller at de kan akseptere en ørliten nedgang på maks 10 prosent.

Mange vil kunne få seg en skikkelig overraskelse om de ikke sørger for å oppdatere seg på realitetene og ta grep med en gang.

For den samme økonomiske friheten

Det er nemlig mye du kan gjøre i dag for å få oversikt over pensjonen din, og også for å påvirke hvor høy den vil bli.

Pensjonen til norske arbeidstakere består av pensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgiver og egen sparing. Hvis du vil ha den samme økonomiske friheten som i dag når du blir pensjonist, bør du begynne å spare så tidlig som mulig.

Her kan du eksempelvis spare i fond, med en forventet høyere avkastning over tid enn sparing i bank, men dette innebærer også en høyere risiko. Eller du kan velge en pensjonskonto, det vil si en sparekonto som gir god avkastning og betalingsfritak hvis du blir arbeidsufør i løpet av spareperioden.

Vurder å samle trådene

Arbeidsgiveren din har også vært pålagt å spare pensjon til deg siden 2006. Jobber du i privat sektor, er det mest sannsynlig snakk om innskuddspensjon. Når du slutter i jobben, blir pengene du har spart opp gjennom denne ordningen gjort om til et pensjonskapitalbevis.

Ikke ta sjanser med privatøkonomien for fremtiden

En måte å spare penger på, er å samle alle pensjonskapitalbevisene dine hos ett forsikringsselskap. Ikke bare vil du sannsynligvis få bedre avkastning og reduserte kostnader, du får også mye bedre oversikt. Både underveis, mens du sparer, og i pensjonsalderen, fordi du da får en samlet utbetaling.

Dette bør du gjøre i dag:

LOfavør fordelsprogram

LOfavør er fordelsprogrammet for deg som er organisert i et LO-forbund. Det inneholder fordelene vi får når 900.000 medlemmer går sammen om å få gode betingelser. Hvordan vi hjelper deg:

  • Ferdig forhandlede avtaler der det er viktig å velge riktig
  • Gode betingelser og langsiktige avtaler til en konkurransedyktig pris
  • Samarbeider med trygge leverandører som respekterer etiske retningslinjer og miljø

For mer informasjon om fordelene, se www.lofavor.no eller ring vår Medlemstelefon på 416 06 600.

  • Oppdater deg på realitetene og gjør noe med dem.
  • Sjekk på nav.no, minpensjon.no, norskpensjon.no hva du får i pensjon fra folketrygden og fra nåværende og tidligere arbeidsgivere.
  • Vurder om dette samsvarer med dine planer og det du har sett for deg. Hvis det ikke gjør det, undersøk hvor mye du bør begynne å spare selv.
  • Sjekk på jobben om dere har AFP og hva du eventuelt får fra den.
  • Hvis du har flere pensjonskapitalbevis hos ulike forsikringsselskap, vurder å samle disse hos en aktør.

Du som er medlem av et LO-forbund, får gode betingelser på pensjonssparing hos SpareBank 1. Du kan spare til pensjon med skatteutsettelse og får samtidig forsikret sparingen ved uførhet. Det betyr at hvis du blir langvarig arbeidsufør, vil SpareBank 1 overta sparingen for deg, og øke sparebeløpet med 3 prosent årlig.

Det er ingen helsevurdering og samme pris på forsikringen, uavhengig av alder og kjønn. Forvaltningskostnadene knyttet til LOfavør Pensjonskapitalbevis er blant de laveste i markedet. Så ikke ta sjanser med privatøkonomien for fremtiden. Sett deg ned i dag og se hva du kan gjøre for å gi deg selv en bedre hverdag som pensjonist.